Lacosamide
| Evidensnivå: L1 | Predikerte indikasjoner: 10 stk. |
Innholdsfortegnelse
Lakosamid: Fra epilepsi til migrene
Oppsummering i én setning
Lakosamid er et antiepileptikum som opprinnelig ble godkjent for behandling av epilepsi og partielle anfall. TxGNN-modellen forutsier at legemidlet kan ha effekt ved migrene (rangert som nr. 5 av de predikerte indikasjonene, men den med klart sterkest evidens), og dataene som er sammenstilt for rapporten omfatter 4 kliniske studier og 17 publikasjoner knyttet til denne retningen. Den første predikerte indikasjonen, manisk bipolar lidelse, har kun svak evidens (små retrospektive data).
Merk: Rapporten fokuserer på migrene fordi det er den predikerte indikasjonen med sterkest evidensgrunnlag. Den høyest rangerte predikerte indikasjonen er manisk bipolar lidelse, omtalt kort nedenfor.
Hurtigoversikt
| Punkt | Innhold |
|---|---|
| Opprinnelig indikasjon | Epilepsi / partielle anfall |
| Predikert ny indikasjon | Migrene (migraine disorder) |
| TxGNN-prediksjonsscore | 99,87 % |
| Evidensnivå | L1 |
| Markedsstatus i Norge | Kun opphevede (kansellerte) godkjenninger |
| Antall godkjenninger | 4 (alle kansellert) |
| Anbefalt beslutning | Proceed with Guardrails (fortsett med forbehold) |
Hvorfor er denne prediksjonen rimelig?
Detaljerte data om virkningsmekanisme (MOA) er for tiden ikke tilgjengelige i databasen. Basert på kjent informasjon øker lakosamid langsom inaktivering av spenningsstyrte natriumkanaler og påvirker proteinet CRMP2. Effekten ved epilepsi er godt dokumentert, og mekanismen kan plausibelt gjelde migrene.
Migrene og epilepsi har felles trekk i form av nevronal hypereksitabilitet. Flere antiepileptika (f.eks. topiramat) brukes allerede som migreneprofylakse. Det er også foreslått at lakosamid via CRMP2 hemmer frigjøring av CGRP (kalsitoningenrelatert peptid) i trigeminussystemet, og en musestudie fra 2025 viste at legemidlet påvirker «cortical spreading depolarization», en sentral migrenemekanisme.
Det er viktig å understreke at evidensen fortsatt har begrensninger: resultatene fra fase 2-studien er ikke tilgjengelige i dataene, én fase 3-studie har ukjent status, og uavhengig replikasjon er uklar.
Evidens fra kliniske studier
| Studienummer | Fase | Status | Antall deltakere | Hovedfunn |
|---|---|---|---|---|
| NCT05851781 | Fase 3 | Fullført | 600 | Lakosamid vs. propranolol: reduksjon i månedlige migrenedager og andel med ≥50 % reduksjon |
| NCT06243692 | Fase 3 | Ukjent | 600 | Lakosamid vs. topiramat; resultater ikke verifisert |
| NCT05632133 | Fase 3 | Fullført | 200 | Randomisert pilotstudie av effekt på serum-CGRP (biomarkørfokus, ikke klinisk effektmål) |
| NCT00440518 | Fase 2 | Fullført | 218 | Dobbeltblind, placebokontrollert studie av 100 og 300 mg/dag til migreneprofylakse; utfall ikke oppgitt i dataene |
Litteraturevidens
| PMID | År | Type | Tidsskrift | Hovedfunn |
|---|---|---|---|---|
| 41863672 | 2026 | RCT | Molecular Neurobiology | Lakosamid vs. propranolol ved episodisk migrene, dobbeltblindet; vurderer effekt og sikkerhet som alternativ for pasienter som ikke tåler propranolol |
| 38502425 | 2024 | RCT | Acta Neurologica Belgica | Effekt av lakosamid på serum-CGRP ved episodisk migrene |
| 22779776 | 2013 | Systematisk oversikt/metaanalyse | Epilepsia | Bivirkningsprofil for lakosamid i randomiserte studier |
| 40670944 | 2025 | Prekliniske dyrestudier | J Headache Pain | Lakosamids effekt på cortical spreading depolarization hos mus |
| 27917413 | 2016 | Prekliniske modeller | Pain Reports | (S)-lakosamid i modeller for kefalgi via CRMP2 og hemming av CGRP-frigjøring |
| 22862686 | 2012 | Oversikt | Expert Opin Emerg Drugs | Nye behandlinger ved kronisk og refraktær kronisk migrene |
| 35696452 | 2022 | Oversikt | Brain | SCN1A gain-of-function-spekteret, inkludert familiær hemiplegisk migrene type 3 |
Markedsinformasjon for Norge
Alle fire godkjenninger er kansellert, og det finnes ingen gyldige markedsføringstillatelser i de sammenstilte dataene.
| Godkjenningsnummer | Produktnavn | Doseringsform | Godkjent indikasjon |
|---|---|---|---|
| EMEA/H/C/000863 | Vimpat | – | Epilepsi |
| EMEA/H/C/004443 | Lacosamide Accord | – | Epilepsi |
| EMEA/H/C/005243 | Lacosamide UCB | – | Partielle anfall (epilepsi) |
| EMEA/H/C/006047 | Lacosamide Adroiq | – | Epilepsi |
Sikkerhetsvurderinger
- Kontraindikasjoner fra kunnskapsgraf (ikke preparatomtale): Kunnskapsgrafen (PrimeKG) knytter lakosamid til følgende tilstander: multippel systematrofi, posturalt ortostatisk takykardisyndrom, ortostatisk hypotensjon, leversykdom, galleblæresykdom, atrieflimmer, atrieflutter, koronarsykdom, myokardiskemi, atrioventrikulært blokk, sinusknutesyndrom og familiært sinusknutesyndrom. Dette må verifiseres mot preparatomtalen.
- Legemiddelinteraksjoner: 25 interaksjoner er registrert. Alvorlige (Major) er dolasetron, ceritinib og siponimod. Moderate interaksjoner inkluderer klaritromycin, etanol, kobicistat, klorokin, hydroksyklorokin, meflokin, lidokain, ketokonazol, pasireotid, alektinib, brigatinib, krizotinib, fingolimod, idelalisib, imatinib, ozanimod og sunitinib. Mange av disse er knyttet til hjerterytme/ledningsforstyrrelser.
- Sikkerhetssignaler i litteraturen: Én kasuistikk beskriver lakosamidutløst nøytropeni hos en pasient med bipolar lidelse. For Tourette-syndrom nevnes at antiepileptika kan indusere tics.
Se preparatomtalen for fullstendig sikkerhetsinformasjon.
Øvrige predikerte indikasjoner (kort)
| Predikert indikasjon | Score | Evidensnivå | Anbefaling |
|---|---|---|---|
| Manisk bipolar lidelse | 99,96 % | L3 | Forskningsspørsmål (små retrospektive data og en åpen pilotstudie; nøytropeni-signal) |
| Myofascielt smertesyndrom | 99,81 % | L2 | Forskningsspørsmål (én fullført fase 2-studie, resultater ikke tilgjengelige) |
| Migrene med hjernestammeaura | 99,82 % | L4 | Forskningsspørsmål (kun indirekte støtte) |
| Tourette-syndrom, trikotillomani, NSIAD, insomni, OCD, papillær konjunktivitt | 99,7–99,95 % | L5 | Hold (kun modellprediksjon) |
Konklusjon og neste steg
Beslutning: Proceed with Guardrails (fortsett med forbehold)
Begrunnelse: Migrene har flere fullførte randomiserte studier, inkludert to fase 3-studier og en publisert dobbeltblindet RCT fra 2026 mot propranolol, samt en plausibel mekanisme via natriumkanaler og CRMP2/CGRP. Samtidig er evidensen ikke verifisert mot primærpublikasjonene, én studie har ukjent status, og alle norske godkjenninger er kansellert.
For å gå videre kreves følgende:
- Gjennomgang av primærpublikasjonene og resultatene fra NCT05851781, NCT06243692 og NCT00440518 (effektmål, bivirkninger)
- Uavhengig replikasjon av funnene
- Detaljerte data om virkningsmekanisme (MOA)
- Preparatomtale med advarsler og kontraindikasjoner, spesielt knyttet til hjerterytme/ledning og leverfunksjon
- Avklaring av regulatorisk vei, siden ingen gyldig markedsføringstillatelse finnes i Norge
Ansvarsfraskrivelse
Dette innholdet er kun til forskningsformål og utgjør ikke medisinsk rådgivning. Klinisk validering kreves før enhver klinisk anvendelse.