Tryptophan
| Evidensnivå: L3 | Predikerte indikasjoner: 8 stk. |
Innholdsfortegnelse
Tryptofan: Fra lønnesirupsyke (MSUD) til rastløse bens syndrom
Oppsummering i én setning
Tryptofan er en essensiell aminosyre og forstadium til serotonin og melatonin. Preparatet Maapliv var godkjent for behandling av lønnesirupsyke (Maple Syrup Urine Disease). TxGNN-modellen forutsier at tryptofan kan ha effekt ved rastløse bens syndrom (RLS), men støtten er svak: ingen kliniske studier er registrert, og det finnes 6 publikasjoner, hvorav bare to er små, eldre kliniske studier fra 1986–1987.
Hurtigoversikt
| Punkt | Innhold |
|---|---|
| Opprinnelig indikasjon | Lønnesirupsyke (Maple Syrup Urine Disease) |
| Foreslått ny indikasjon | Rastløse bens syndrom |
| TxGNN-prediksjonsscore | 99,72 % |
| Evidensnivå | L3 |
| Markedsstatus i Norge | Kun tilbakekalte/avregistrerte godkjenninger (ingen gyldig markedsføringstillatelse) |
| Antall godkjenninger | 1 (0 gyldige, 1 avregistrert) |
| Anbefalt beslutning | Hold |
Hvorfor er denne prediksjonen rimelig?
Detaljerte data om virkningsmekanisme (MOA) er for tiden ikke tilgjengelige. Tryptofan er imidlertid kjent som forstadium til serotonin og melatonin. Den opprinnelige indikasjonen (lønnesirupsyke) er en stoffskiftesykdom, og sammenhengen med rastløse bens syndrom er derfor først og fremst indirekte via nevrotransmitterstoffskiftet.
Rastløse bens syndrom og periodiske benbevegelser antas å involvere samspill mellom dopaminerge og serotonerge systemer. To eldre, små kliniske studier (1986 og 1987) undersøkte L-tryptofan ved RLS og periodiske benbevegelser. Farmakovigilansdata for antidepressiva (serotonerge legemidler) viser dessuten at bevegelsesforstyrrelser inkludert RLS kan oppstå, noe som antyder at serotonerg modulering kan påvirke RLS-symptomer.
Evidensen er gammel, liten og ikke bekreftet av moderne kontrollerte studier. Prediksjonen er biologisk plausibel, men ikke dokumentert.
Evidens fra kliniske studier
Foreløpig er det ingen relaterte kliniske studier registrert.
Litteraturevidens
| PMID | År | Type | Tidsskrift | Hovedfunn |
|---|---|---|---|---|
| 3953904 | 1986 | Klinisk studie (liten, tidlig design) | Am J Psychiatry | L-tryptofan til behandling av RLS (sammendrag ikke tilgjengelig) |
| 3659737 | 1987 | Klinisk studie | Sleep | Periodiske benbevegelser sammenlignet med L-dopa, 5-HTP og L-tryptofan (sammendrag ikke tilgjengelig) |
| 1305630 | 1992 | Oversikt | Int J Neurosci | L-tryptofan ved nevropsykiatriske lidelser; serotonins rolle ved bevegelsesforstyrrelser |
| 36897462 | 2023 | Kasuistikk/genetisk lidelse | Neurol Sci | RLS ved DNAJC12-mangel, en arvelig stoffskiftesykdom med svikt i dopamin- og serotoninsignalering |
| 33836477 | 2021 | Systematisk oversikt og metaanalyse | Sleep Med Rev | RLS ved kronisk leversykdom (indirekte relevans) |
| 32546134 | 2020 | Farmakovigilansstudie | BMC Psychiatry | Antidepressiva og bevegelsesforstyrrelser i den globale bivirkningsdatabasen |
Markedsinformasjon for Norge
| Godkjenningsnummer | Produktnavn | Doseringsform | Godkjent indikasjon |
|---|---|---|---|
| EMEA/H/C/005557 | Maapliv | Ikke oppgitt | Lønnesirupsyke (Maple Syrup Urine Disease) |
Denne godkjenningen er avregistrert (status: cancelled).
Sikkerhetsvurderinger
- Kontraindikasjoner fra kunnskapsgrafen (ikke fra preparatomtale): TxGNN-kunnskapsgrafen (PrimeKG) knytter tryptofan til følgende tilstander: autoimmun sykdom, angstlidelse, nevrotisk lidelse, dystymi, systemisk lupus erythematosus (inkludert pediatrisk form), schizofreni, fenylketonuri, forstyrrelser i fenylalaninstoffskiftet, eosinofili-myalgi-syndrom og tryptofanassosiert myalgi-eosinofili-syndrom.
- Sikkerhetshistorikk: Utbruddet av eosinofili-myalgi-syndrom i 1989, knyttet til forurenset L-tryptofan, er relevant for all videre utvikling og er en del av bakgrunnen for at markedsstatusen er «kun avregistrert».
- Legemiddelinteraksjoner: 17 interaksjoner er identifisert.
- Alvorlige (Major): lorkaserin, dolasetron, palonosetron, ondansetron, fenfluramin, granisetron, sibutramin, metylenblått, doksepin (inkl. topisk) og prokarbazin. Mange av disse har serotonerg virkning, så risiko for serotonergt syndrom bør vurderes.
- Moderate: morfin, kodein, hydrokodon, cyproheptadin, ozanimod og ifosfamid.
Opplysninger om advarsler og kontraindikasjoner fra preparatomtalen mangler. Se preparatomtalen for fullstendig sikkerhetsinformasjon.
Konklusjon og neste steg
Beslutning: Hold
Begrunnelse: Prediksjonsscoren er høy, men evidensen for RLS består kun av to små, gamle kliniske studier og indirekte litteratur, uten registrerte kliniske studier. I tillegg er det ingen gyldig markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhetshistorikken (eosinofili-myalgi-syndrom) og de mange alvorlige interaksjonene krever forsiktighet.
For å gå videre kreves følgende:
- Sikkerhetsdata fra preparatomtalen (advarsler og kontraindikasjoner), som for øyeblikket blokkerer sikkerhetsscreeningen
- Data om virkningsmekanisme (MOA), f.eks. fra DrugBank
- Moderne, kontrollerte kliniske studier av tryptofan ved RLS
- Vurdering av farmasøytisk kvalitet og renhet for å utelukke risiko for eosinofili-myalgi-syndrom
- Vurdering av serotonerg interaksjonsrisiko og av kontraindiserte tilstander fra kunnskapsgrafen
Andre predikerte indikasjoner (kort oppsummert)
Øvrige prediksjoner har svakere støtte og anbefales satt på vent (Hold):
- Åpenvinklet glaukom (L4): kun observasjonelle og metabolomiske studier, ingen terapeutisk evidens
- Søvnløshet (L5): biologisk plausibelt, men ingen studier knyttet til prediksjonen
- Primær arvelig glaukom, methemoglobinemi (inkludert alfa-type), methemoglobinreduktasemangel og medfødt protrombinmangel (L5): kun modellprediksjon uten dokumentert mekanisme eller kliniske data
Ansvarsfraskrivelse
Dette innholdet er kun til forskningsformål og utgjør ikke medisinsk rådgivning. Klinisk validering kreves før enhver klinisk anvendelse.